Pilgrimsvandring Spania franske ruten ( Camino Frances, St. Jakobs ruten), Roncesvalles-Santiago de Compostela

nederst i denne blogg kan du legge igjen en
hilsning eller gjerne stille spørsmål angående min vandring.
Kommenter gjerne innholdet
Denne videoen er en bildeserie med mine
kommentarer, og med en bakgrunnsmusikk.
Spilletid 39 minutter
This video is one more of my comments,
and with a background music. Full time 39 minutes
sorry only Norwegian language

The blog is in English after the Norwegian language

9 oktober (Roncesvalles- Larrasoafia) etappe 2 dag 1
Landet i Madrid om ettermiddagen som vanlig hadde jeg ikke forberett hvordan jeg skulle komme meg til buss stasjonen for videre reise til Roncesvalles. Tok metroen inn til buss stasjonen der jeg fant ut at bussen gikk ved midtnatt frem til Pamplona. Brukte tiden frem til bussavgang å teste Madrids gode tapas barer. Busser i Spania er ikke bestandig presis litt forsinket dro jeg fra Madrid ankom Pamplona kl 0600 om morgen. Heldigvis var baren på buss stasjonen åpen en lett frokost med kaffe og en søt bolle smakte. Etter en sjekk på buss selskapet viste det seg at bussen til Roncesvalles gikk kl 1800 . Allerede på buss stasjonen fikk man kontakt med andre pilegrimer så vi avtalte at drosje til Roncesvalles ble en løsning. Drosjene i Spania er billig, 80 euro betalte vi med drosje til Roncesvalles.

Alpekapellet i Roncevalles

Da vi ankom baren i Roncesvalles møtte vi 15 andre pilegrimer fikk stemplet Credencial i baren. Der satt jeg å hva blitt pilegrim, været ute hva overskyet litt regn og ca 12 grader. Mine tanker der og da, dette er galskap å kanskje angret jeg litt. Etter kaffen startet min pilegrimsmarsj 790 km til Santiago, Caminoen lå foran meg med litt anger i kroppen startet jeg fra Roncesvalles målet for dagens etappe var byen Larrasoafia 27 km. Allerede noen få kilometer utenfor Roncesvalles møtte vi alpenes urskog. Det hva litt merkelig å gå inni den tette skogen, vakkert og trolsk samtidig. Naturen er vakker og vill, jeg likte starten med vakker natur og ensomheten. De av dere som kjenner meg vet at det fysiske grunnlaget kunne vært bedre, men kroppen hva overraskende pigg.
Jeg overnattet i byen Zubiri så den første etappen ble ca 22 kilometer mine målsetninger om 27 km ble ikke nådd da jeg etter samtale med en annen pilegrim fikk forståelsen av at Larrasoafia ikke hadde kafé eller butikk utenfor sesongen. Fant t et offentlig herberge med 30 senger i rommet, tok sengen nærmest døra (tappe) etter en behagelig varm dusj ble middagen på den lokale restauranten en god opplevelse.

Herberget i Zubiri

Pilegrims meny består av 3 retter med rødvin som du betaler mellom 8 – og 10 euro. Jeg hva spent på om jeg klarte å sove samens med 20 andre personer i rommet. Herberget stenger klokka 2200 da blir dørene låst og lyset slått av. Klokka 0600 om morran våknet jeg kroppen føltes meget bra, dagens målsetning hva å nå Pamplona ca 33 km. Startet fra Zubiri kl 0710 i mørket med tankene om å nå Pamplona været brukbart ca 15 grader overskyet.

10 oktober 2007 (Zubiri – Pamplona etappe nr 3) dag 2

I Zubiri hva det ingen serverings steder som hva åpen så jeg startet morran med uten frokost og kaffe. Jeg regnet med at kaffe og frokost ville jeg få i løpet av formiddagen. Landskapet hva det samme som dagen før, urskog og fine stier varierende terreng som minnet meg litt om hjemmelig terreng.

Frokosten uteble da det ikke fantes noen serveringssteder som hva åpent. Møtte en mann fra Mexico som hva like fortvilt som meg at det ikke fantes muligheter for kjøp av frokost. Meksikaneren fant ei herlig løsning da han fant ei buske med fiken. Vi lagde en frukt komplott med fiken, eple og banan så magen fikk sitt, men den manglende kaffen hva savnet. 5 kilometer før Pamplona i byen Burlada fikk vi endelig kaffe (cafeteria Paradise) og mat det smakte fortreffelig. Turen inn til Pamplona gikk relativt kjapt herberget fant vi uten de store problemer. Herberget hadde ca 200 senger, og en streng herberge sjef ga meg overkøya prøvde å forhandle meg til senga på golvplanet uten hell.

Statuen som symboliserer Pamplonas okseløp

Fikk i meg den vanlige 3 retters middag med ei flaska vin for søvnen. Kunne vel egentlig tenkt meg å frakte kroppen rett fra dusjen til senga, men jeg har jo lært at kostholde er viktig. Sovnet utrolig lett tiltross for flere mennesker rundt meg. Våknet kl 0600, 8 timers søvn, og da jeg prøvde å bevege kroppen fra senga til golvet hva den stokke stiv, jeg traff golvet med smerte hyl. Toalettet hva i 2 etasje, jeg hater trapper, men morra vasken ble unnagjort i et høyt tempo. Fikk stablet kroppen ned til senga der oppdaget jeg at gnagsårene hadde overtatt store deler av venstre fot. Fant fort ut at det å gå 23 km over en fjellovergang ville bli tøft.

11 oktober (Pamplona - Puenta la Reina etappe nr 4) dag 3

Løsningen ble slippers, og for de andre 60 pilegrimer vekte jeg sikkert oppsikt med valg av skotøy. I ettertid skulle det vise seg at valg av skotøy ble min lykke. De fleste som gikk denne ruten hadde observert en halvfeit nordmann som stablet seg opp fjellsiden, og jeg kan med stor grad av sikkerhet si at dette ble dagens snakkis mellom de andre pilegrimer . På toppen av
Pamplonas mest kjente skulptur monumento-encierro
dagens stigning ser vi kunstverket som skal fremstille pilegrimene i forskjellige tidsepoker.

Kunstverket " Tidsepokene "

. Denne dagen medførte at nesten alle pilegrimer viste hvem nordmannen hva, eller hadde hørt om han. Valg av skotøy medførte at jeg kom i kontakt med andre pilegrimer de hadde sikkert medfølelse for meg, men dette ble min første store felles middag med andre pilegrimer. Jeg sovnetJeg kreket meg frem til Puenta la Reina med tapt stolthet og store smerter, men den jubelen jeg fikk ved ankomst herberget varmet mitt hjerte med smerter, tankene mine der og da ”dette gjør jeg frivillig” hva med morra dagen? Det positive hva et bra herberg passelige små rom (ca 15 senger)

12 oktober Puenta la Reina – Estella( etappe nr 5) dag 4

19 kilometer på dagens etappe terrenget er kupert å lett gått. Estella er en by som jeg gleder meg å se da den er en av de eldste byer (ca. 1050) på denne ruten. Begynner å bli vant med mine blemmer, men kroppen kjennes ikke god ut. Mine første tanker i dag hva frokost og noen kopper kaffe. Puenta la Reina har nok av barer som er åpen klokka 0700 om morran. Bare de få hundre meter jeg beveget meg fra herberget til kaffebaren kjente jeg at kroppen ikke hva god, men at det gikk ant å leve med blemmene og muskel smerte. Puenta la Reina bære preg av vi er i Baskerland, det vises bl.a. at basker flagget henger sentralt i gatene i byen. Når vi beveger oss ut av byen går vi under i triumf buen som leder til en vakker bro.
Broen ved Penta la Reina, et kjent landemarket på caminoen

Broen ved Penta la Reina

Min første målsetning hva å komme meg til neste landsby ca 6 km, der jeg ville nyte kaffe og det vakre været. Noen få kilometer ut av byen møtte jeg to hyggelige italienere, og vi holdt følge til neste landsby. Den ene italieneren hva fotball supporter fra Napoli, dette selskapet hadde jeg litt godt av da fotballsupporteren hadde det like gjævlig kroppslig som meg. Vi beveget oss i vakker natur med solen høyt oppe på himmelen. Kaffe pausen gjorde underverket for meg å jeg følte meg relativ god form til de neste 13 km frem til Estella. Luncen tok vi ved en vakker bru, frukt og rosiner gir ekstra energi. Vi kom frem til den vakre byen ca kl 1500. Herberget vi valgte å ta inn på hva det første herberget i byen (kommunalt herberge) et meget stort herberge med rom for ca 40 mennesker, og vi så at reinslighet preget dette herberget. By livet denne fredagen hva enormt tydeligvis en katolsk merkedag da de fleste lokale spanjoler hva pyntet og restaurantene hva smekk full av lystige spanjoler. Omvisningen i byens katedral ble en sterk opplevelse med det overdådige utsmykkingen å et folkehav som ikke kan beskrives. Om kvelden forterte jeg en god tre retters middag samens med 12 andre pilegrimer i en lokal restaurant der vi hva samlet 5 nasjoner til bords.

GIGI min sjelefrend på caminoen

Drakk mine 2 obligatoriske vin glass for søvnen å skylte ned med en par pils. Om det hva alkoholen eller at kroppen hva sliten som hva utslaget for ei natt med 7 timers søvn er uvisst. Mine første tanker om morran hva de opplevelser som byen Estella ga meg, dette er en utrolig vakker by. Herberget serverte frokost og kaffe en god start på dagens fysiske utskjelles.

13 oktober Estella-Los Arcos (etappe nr 6) dag 5 (20km)
Dagens etappe hadde jeg bestemt å gå i mitt eget tempo, kroppen føltes ok, men det å gå samens med andre kan være slitsomt da vi ikke går i samme tempo. Dagens etappe vil bli husket som en av de fineste etapper og opplevelser som gratis vin tapping og besøk i vin museum. Selv om jeg hadde bestemt å gå alene følte jeg at jeg hva kommet inn i et fellesskap samens med andre pilegrimer. Noen få kilometer ut av byen Estella kom vi til en liten landsby Ayegui der vi fikk tappe gratis vin i en utendørs krane.

Ayegui, gratis vin for pilegrimer

I denne byen har man 2 alternative ruter vi tok ruten til venstre, litt lengre men med et fint kloster å se. Dagens etappe ble rolig å behagelig å igjen hva vi fremme tidlig formmiddag. Ved inngangen til byen møtte jeg ei kjekk dame fra Australia hun hadde ei formening om hvor herberget hva. Vi fulgte caminoen gjennom byen, over brua så tok vi til høyre ved katedralen. Her møtte jeg de to fra Italia å gledelig gjensyn ble feiret med noen kalde øl. Herberget ble drevet av to gjestfrie mennesker som hva hjelpsom og hyggelig. Rommene hva også her store ca 40 senger, men god plass mellom sengene. Herberget hva også i dag preget av reinslighet å ryddige forholdt. Kvelden ble avsluttet med felles middag på herberget med god hjemmelaget pasta og egen tappet vin. Bestyrerne hva samlet samens med pilegrimene til middag, og kvelden ble usedvanlig samlende og hyggelig. Mine siste tanker før søvnen tok meg hva at mye av æren for dette gir jeg til de to utmerkede bestyrerne. Dette herberget anbefaler jeg for andre pilegrimer.

14 oktober Los Arcos - Logrono (Etappe nr 7) dag 6 (25 km)

Dagens etappe forlater vi Navarra og går inn i Rioja dagens etappe er 26 km, men det er høvelig avstand mellom landsbyene. Naturen har endret seg gradvis, nå er det vinstokker som preger naturen.

Vinstokkene ga oss daglige modne druer

I oktober er vi så heldige at den søte vindruen er moden, og dette medfører at det er liv på jordene. Innhøstingen preger caminoen å spising av druer er en daglig lunch for oss pilegrimer.Besøkes I landsbyene Torres del Rio og Viana har kirke bygninger som bør besøkes. Lunchen er foruten noen drueklaser også den spanske sandwich (bocadillos) av ymse kvalitet. Dagens etappe er relativ lett. Stiene er preget av et godt underlag, men de siste 5 km inn til Logrono preges av betonghelle. Det kommunale herberget et bra, og det er sentralt. Når du går over bruen til byen tar du til høyre å ca 250 meter finner du herberget på din venstre side. Logrono gir oss et lite kultur sjokk, vandringen langs relative små landsbyer er Logrono det motsatte. Rioja hovedstat er en intens by med mange gode tapas restauranter og vinen nevner jeg bare. Denne kvelden skipper vi pilegrims meny å tar litt av på byens beste tapas restaurant. Det som er litt hyggelig er at vi samles 10 pilegrimer til et felles måltid. Logrono er en by som har alt, og dersom du må anskaffe deg noe du skal erstatte eller mangler vil byen dekker alle dine behov. Herberget har en nydelig bakgård med en liten hage som er skjermet fra byen. Det fine med bakgården er at de har skjerming for sol og eventuelt regn. Det eneste negative med herberget er at sovesalen ligger i 3 atasje, og min kropp er dessverre ikke laget for trapper lenger, muskelsmertene gjør seg mer bemerket i trappene

15 oktober Logrono-Najera (etappe nr 8) dag 7 (26 km)
Dagens etappe starter gjennom en park, underlaget består av betong heller, naturen er vakker. Etter ca. 5 km kommer man inn i et parkområde med vannreservoar der mange spanjoler brukte morran til å fiske. Like før Navarette kommer man til en gammel kirkeruin som vist nok er et kjent sted på caminoen.Dagens etappe går ved siden av en motorvei store deler av etappen, Så oppsummert om dagens etappe er at starten er vakker, midten er kun en transport etappe, mens den avslutter vakkert. Najera by fikk jeg ingen inntrykk av men herberget er det verste herberget så langt på turen . Herberget hadde kald vann i dusjen, senga hva elendig, luften i lokale bar preg av manglende ventilasjon. Når det ligger ca 60 mennesker i et lokal er luftkvalitet et viktig moment angående søvn. Dersom det er mulig finn deg et privat herberge, det kommunale hva ikke bra.

Veggmaleriet på herberget i Najera

Det positive hva at jeg møtte ei energisk kjekk dame fra Ålesund, det hva litt godt å prate norsk med Sunniva. Dagens etappe hva relativt lett gått, kanskje er det bare kroppen min så er blitt bedre fysisk rustet til påkjenningene .

Her tok jeg farvell med min venn fra Italia

16 oktober Najera - Santo Domingo De La Calzada (Etappe nr 9) dag 8 (21 km)
Dagens etappe er ”kun” 21 km, og jeg startet etappen samens med Sunniva det å gå i et relativt rolig tempo å samtidig prate norsk hva behagelig. Omgivelsene bestod av vinstokker så langt øynene kunne se. Vi pratet om at vi begynte å bli lei naturen, men at vi likte de søte druene som naturen ga oss. Caminoen i dag hva veldig steinete og rene berg og dal bane. Midt på dagens etappe kommer man inn i en golfklubb der det bygges nye hus, ikke vakkert, men mulig at golfspillere vil like det. Når vi kom inn til Santo Domingo fant vi det kommunale herberget greit, men bestyreren virket ikke edru.

Inngangspartiet til herberget i Santo Domingo

Vi sjekket i protokollen om det hva noen kjente som hadde skrevet seg inn, manglende navn til to danske damer gjorde oss mer usikker. Etter samtale mellom meg og Sunniva bestemte vi oss til å sjekke inn. Sengene lå selvfølgelig i 3 etasje, og vi ble veldig overrasket over hvor vakkert herberget hva innvendig. Dette kommunale herberget kan jeg anbefale på det sterkeste, og bestyreren hva veldig hyggelig selv om han luktet 2 dagers fyll.
Katedralen i Santo Domingo har en levende hane og ei høne i taket. Dersom hanen galer når du kommer inn i katedralen vil du få en behagelig camino. Jeg avsluttet kvelden med middag samens med Sunniva og de to danske damene. Dette hva den siste etappen til danskene, og Sunniva skulle ta bussen til Leon å gå resten av caminoen til Santiago fra Leon.

Avskjedsmiddag med Sunniva og mine danske venner

17 oktober Santo Domingo-Belorado dag 9 (Etappe nr 10) (22 km) og Belorado - San Juan de Ortega dag 9 (etappe nr 11) 24 km
Etter ei natt med god søvn og en god frokost hva jeg full av energi til dagens etappe. Tok farvel med Sunniva og danskene, og hadde som målsetning å nå Belorado. Jeg tok farvel med Rioja å gikk inn i Burgos distriktet. Det er slutt med vinstokkene og korn åkrene tok overtar markene. Dagens etappe går nær en motorvei, men caminoens stier er behagelig på dagens etapper. Dagens etappe går gjennom flere vakre små landsbyer med servering av kaffe og mat. Kom inn til Belorado tidlig formmiddag, rett før Belorado ligger det et privat herberge som hva vakker. Tok en lunch ved herberge å kroppen kjentes bra ut å jeg gikk ned til sentrum av Belorado, og byen hva vakker, og med et torg som hadde flere ute restauranter.

Herberget utenfor Belorado " Vakkert "

Fant ut at kroppen kjentes bra ut og bestemte meg for å gå 10 km til neste landsby. Dette viste seg å være en tappe da herberget hva stengt i landsbyen Matagrande da ble valget lett da jeg hva som omtrent midten av etappen bestemte jeg meg for å fremover. Da jeg kom frem til den lille landsbyen San Juan de Ortega hadde jeg gått 44 km 2 etapper på en dag. Jeg fikk spist en omelett i byens eneste kafé som jeg for øvrig møtte 4 nordmenn fra Holmestrand. Herberget i landsbyen bestod av flere store rom med ca 30 senger pr. rom. Jeg tror at dette hva det eneste herberget i landsbyen. Etter min fysiske påkjenning (44 km) medførte at natten bar bud på bra søvn. Det å beskrive herberget sett i henholdt til kvalitet blir vanskelig da jeg var så sliten at jeg har sovnet hvor som helst.

18 oktober San Juan De Ortega - Burgos dag 10 (etappe nr 12) 22 km
Morran kom med fysiske smerter etter den tappen jeg gjorde dagen før, 44 km ble i tøffeste laget. I byen San Juan De Ortega hva det ikke noen kafé eller butikk åpen på morran, men herberge hadde varm kaffe til frokost. Frokosten ble inntatt i en vakker kafé i landsbyen Ages (5 km fra start), denne kafeen ligger i en av de første husene du kommer til, venstre for caminoen. Etter den utmerkede frokosten tok jeg å den slitne kroppen beina fatt til Burgos.

Veggmaleri pynter opp, og ønsker oss guds fred

De siste 10 km inn til Burgos har jeg lyst til å fortrenge caminoen går på fortauet ved siden av motorveien og omgivelsene er industribygninger. Dersom jeg skal gå caminoen i kommende år tar jeg drosje de siste 10 km inn til Burgos. Burgos er en storby, vanskelig å finne herberget. Jeg hva heldig da jeg fant et lite herberge 200 meter fra katedralen i Burgos. Dersom man har planer om en pause er Burgos en by som man kan benytte 1 dag ekstra uten at du kjeder deg. Mange nordmenn bruker den ekstra dagen til å ta buss til landsbyen Covarrubias her finner du graven og en statue av prinsesse Kristina datteren av Håkon Håkonson. For meg hva dette ikke aktuell jeg brukte kvelden alene mellom tapas barer og katedralbesøk. Katedralen i Burgos er en fantastisk bygning denne bygningen er verd et besøk. Dersom du tar med deg pilegrims passet betaler du 1 euro ved inngangen.

Katedralen i Burgos " Poesi i stein "

Burgos har alt som den storbyen den er dersom du er så heldig å få herberget ved katedralen kan du lettere nyte byen. Det største herberget ligger i en park utafor byen, de andre pilegrimer som overnatte her ga ikke det kommunale herberget noe skryt, de beskrev herberget som elendig.

19 oktober Burgos - Castrojeriz dag 11 (etappe nr 13) 36 km
Våknet klokka 0630 til orgel musikk, dette er vanlig på kristelige herberge, og det er en morsom opplevelse. Dagens etappe er kanskje den tøffeste av alle etapper på caminoen. 36 km er skremmende av seg selv, men dagens etappe er starten på den spanske mesetaen, kanskje den mest øde område i Europa. Det er de neste dagene som det forventes at dine tanker skal bearbeides å at du skal bli kjent med deg selv. Her er det langt mellom landsbyer og kaffebarer. Jeg har tatt sikte på å gå til landsbyen Hontanas ca 30 km. Hvordan skal jeg i ettertid beskrive etappen, månelandskap er det nærmeste jeg kommer på. Caminoen er steinede og det er absolutt ikke noe å feste blikket på. Det å beregnet hastigheten du beveger deg i er umulig. Her er det ingen beskyttelse mot solen så det er viktig å smøre seg inn med solkrem, og nok vann en nødvendighet. Før du kommer inn til landsbyen Hontanas står det et skilt 500 meter, dette er spanske meter, norske meter ca 1500 meter. I Hontanas finnes det flere restauranter og både kommunalt og privat herberge. Jeg valgte det kommunale å det hva et fint herberge som jeg kan anbefale på det sterkeste.

Det kommunale herberget i Hontanas

Hontanas er en vakker liten landsby som ligger i en kløft, barene er åpne om morran så her får du kaffe og frokost. Ryktene om den spanske mesetaen å dens øde landskap kan jeg bekrefte, og dette hva samtale tema mellom pilegrimene under kveldens middag.

Ikke akkurat vakkert, mesetaen

Det er flere restauranter i landsbyen, vi valgte den som ligger i det private herberget å maten hva fortreffelig. Det jeg vil kanskje huske best hva selskapet under middagen, Carmen fra Tenerife ei hyggelig jente som jeg skulle omgåes en del samens med de neste dagene. Så dagens etappe ble kortere en den offisielle distansen på 36 km, men jeg hadde planer om å utlikne de 6 tapte km neste dag

20 oktober Castrojeriz-Fromista dag 12 (etappe nr 14) 22 km
Startet dagen med frokost og kaffe, for meg er det et viktig ritual. Dagen i dag har jeg kun målsetning å bevege meg fra A til Å. Dersom naturen er lik som forrige dag vil den ikke kunne gi meg den store naturopplevelse. Trøsten i dag er at det er gjennomsnittlig 4 km mellom landsbyene så det vil bli rikelig muligheter til mat og kaffe pause.
Like før man forlater Castrojeriz møter man en liten romanisk bru, ellers må man bare nyte de små landsbyene her finnes det flere kirker som kan vøre verd et besøk, caminoen er ei lang øde strekning. Jeg hadde blaner om å gå til Fromista, men da vi kom til Boadilla del camino kom vi til et privat herberge ved siden av kirken som ga oss hakeslepp. Midt i ødemarka finner vi en oase av et herberge som hadde en tiltreknings kraft på oss at vi valgte å bli der. Det å se en grønnplen, basseng og et herberge med stil ble en nytelse som jeg seint vil glemme .

En perle som man ikke glemmer

Herberget drives av usedvanlig hyggelig folk som prater engelsk. I gangen inn til herberget finnes det en brus automat som er full av kald øl. Baderommet her er en nytelse ja plassen hva bare godt for sjelen min. Pilegrimene slappet av her, og på kvelden møttes pilegrimene til felles middag i kafeen i herberget. Om byen har noen severdigheter vet jeg ikke da jeg ikke hva utenfor herberget denne dagen. Ryktene sies at kirken har en spesiell døpefontene som er høgd ut i stein. Dette er et herberge som er det desidert beste som jeg har besøkt på mine 11 overnattinger.

21 oktober Fromista-Carrion De Los Condes dag 13 (etappe nr 15) 18 km
Etter ei godnatt med søvn å frokost på herberget startet vi vandringen inn mot Fromista. På denne tiden av året er det vintertid i spania, dvs. at solen ikke kommer opp før ca 0900. Jeg startet fra herberget kl kl0815 å for en morra vi skulle få. Caminoen går langs en kanal der naturen gir oss fantastiske bilder. Her brukte jeg tid med litt med elvebredden, satt rett å slett å vente på en fantasisk soloppgang.

Byen Fromista skuffet heller ikke, like før inngangen til byen går man over en vakker bru. Men vi var ikke lenge i paradis etter Fromista begynner den kjedelige mesetaen å vi er tilbake til det øde landskapet.

Dersom du har tid kan man stoppe i byen Villalcazar som er kjent for sin vennlighet. Ulempene med mesetaen er at du ser langt frem, og dagens endestasjon Carrion de los Condes så vi idet fjerne 1 time før vi kom inn til byen. Carrion er en relativ stor landsby med et stort kloster der herberget også ligger. Det å bli ta imot av nonner når man skriver seg inn gjør meg litt ærbødig.

Mottaks komiteen på herberget

Herberget har store rom der det er ca 40 senger, men det er stor plass mellom sengene. Kirken i byen har en egen pilegrims messe om kvelden. Byen har det meste som et menneske trenger med flere gode restauranter. Byen er en nytelse som man bare skal ta innover seg for morra dagen da det er den siste dagen på mesetaen.

22 oktober Carrion De Los Condes-Sahagun dag 14 (etappe nr 16) 38,5 km
Det å våkne til salme sang kl 0630 vil ikke bli en vane, men det er en del av pakken når man kristelige herberge. Dagens etappe er på 38,5 km under frokosten på byens kafé bestemte jeg meg for å ikke å gå hele etappen i dag. På etappen finnes det flere muligheter til overnatting så jeg bestemte meg for å se hvor langt jeg hadde beveget meg til rundt kl 1600. Dette skal vist nok være siste dag på nesetaen så jeg bestemte at dagens tempo skulle bli rolig. Det som vi ble advart mot at dagens etappe er underlaget som består av mange småstein, og det er ikke vann å oppdrive på de første 18 km. Caminoen underlag ble det verste opplevelsen på caminoen, småstein er sjelden et problem. Dagens etappe besto underlage av store småsteiner som hva et sant helvete å gå på. På veien står det falske skilt at det er barer, muligens at det er mennesker med elendig humor. Byen Calzadilla de la Cueza er den første baren du kommer til, og for et syn . Denne lunchen vil bli husket som en av de beste, og den ga oss litt ny energi. Mine spanske pilegrims venner fikk informasjon om at det fantes et nytt privat herberge i byen Toradillos de los Templaros.

Herberget Toradillos de los Templaros.

Mine vurderinger ble at en dagsetappe på ca 28 km ville være passelig. Det å se herberget ble en merkelig opplevelse, etter vandring på relative øde sletter ble synet av et vakkert herberge et syn som jeg ikke vil glemme. Herberget hadde egen restaurant, du kunne betale noen få euro for å få rom med kun 4 senger. Servering av frokost, et vakkert ute anlegg. Det merkelige hva at det lå helt for seg selv å at det hva plassert strategisk i forholdt til en normal etappe. Herberget er familie drevent å de serverer pilegrims middag av høy kvalitet. Så for de som ikke gidder å gå 38 km er dette herberget hermed anbefalt.
Planlegging av hvor dagens etappe skal stoppe, mine spanske venner fikk anbefalt et vakkert herberge. På dette herberget er det også mulig å bestille dobbel rom dersom du føler trang til det. Det eneste negative er at de har valgt å servere frokost fra klokka 0800 om morran. Det høres vel ok ut, men dersom du våkner klokka 0630 er det litt lenge å vente.

23 oktober Sahagun-Reliegos dag 15 (Etappe nr 17) 29,5 km + 10 km
Dagens etappe har 2 muligheter når det gjelder valg, begge er omtrent 29,5 km. Vi valgte å gå den real camino, naturen veksler fra vakkert til at du gikk ved siden av bilvei. Jeg forstod tidlig at dagens etappe 29, 5 + 10 ville bli for tøft. Min vurdering ble at El Burgo Ranero ville være en distanse som ville være passelig, 26,5 km. Vi hadde lest oss opp på at det fantes et vakkert herberge i denne byen. Dagens etappe må du regne med at kafé er mangel varende på etappen. Mine målsetninger om 26,5 km ble nådd, men dagens etappe bestod av elendig vær med mye regn. Det vakre herberget som bøkene beskriv fant vi aldri, men vi fant et lite kommunalt herberge i enden av byen, ikke akkurat vakkert, men et godt oppholdsrom og kjøkken.

Det kommunale herberget ligger sentralt

Rett over herberget finnes det flere gode restauranter som servere pilegrims meny. Byen for skryt i flere bøker som vakker, men været medførte at jeg holdt meg mest inne i herberget, og restauranten rett ovenfor herberget. Dagens innholdt hva at vi hva ferdig med de øde stedene, men det ga meg heller ikke den store opplevelsen å gå ved siden av en sterkt trafikkert bilvei. Regnet og vannspruten medførte at jeg ble våt inntil skinnet. Herberget hva ikke varmet opp så kulden satt i kroppen lenge etter ankomst til herberget. Bestyrern pakket meg inn i ullteppe å fant en varmoven. Denne vennligheten opplevde vi ofte hos herbergets bestyrere.

24.10 Reliegos - Leon dag 16 (etappe nr 18) 24 km 11 km
Dagen i dag startet med kaffe på den lokale restanten, regnet vi bar med oss under gårsdagens etappe er blitt erstattet med sol og varme. Dagens målsetning er å nå Leon, men jeg har lært av tidligere erfaringer med å gå for lange dags etapper, og jeg vil ikke tappe kroppen for energi. Jeg ser frem til å komme til Leon å samtidig nyte nattelivet. I Leon finnes det mange herberger, og et av herbergene er litt uvanlig da det har åpent døgnet rundt, mens det normale er at herbergene stenger 22-2230. De 10 km frem til Reliegos gikk vi i et hurtig tempo. Reliegos viste seg å være en vakker by der vi kunne nyte en utmerket lunch. Etter lunchen gikk vi til byen Mansilla de las Mulas. I denne byen finnes det 2 vakre herberger som er et vakkert syn. Vi vurdert å ta inn på herberget i denne byen, men siden det hva tidlig på dagen å Leon fristet valgte vi å gå videre. Vi tok sikte på å nå landsbyen Puenta Villarente som ligger 10 km fra Leon. Vi kom frem til landsbyen, den er ikke stor, en typisk landsby som livnære seg på gjennomgangs trafikk fra bilene. Herberget er litt vanskelig å finne det finnes et herberge rett over broen når man kommer inn til landsbyen, og heldigvis hva det stengt. Jeg sier heldigvis for dersom man går ca 200 meter lengre å tar til høyre vekk fra hovedgaten finner man et vakkert privat herberge som bare kan beskrives som vakkert og stilfull.

Fellesrom på herberget i Puenta Villarente

Problemet med byen er at det er langt å gå til nærmeste restaurant, men herberget har et utmerket kjøkken så det er mulig å handle på et nærliggende matbutikk. Vi valgte ikke den løsningen så vi beveget oss til enden av byen der fant vi en brukbar restaurant så kvelden ble vellykket med samtalen hva rettet mor morra dagens etappe og forventninger om hva Leon hadde å tilby.
Et vakkert herberge i byen Mansilla

25 oktober Dag 17 deler av etappe nr 18 - Puenta Villarente-Leon 10 km
Endelig etter den vanlige frokosten hva vi på vei inn til Leon, det å kun gå 10 km idag hva en merkelig opplevelse. Turen gikk i et relativt høyt tempo, og dersom man skal sammenligne med Burgos er innfarten til Leon en nytelse.

Katedralen i Leon, enorm stort og vakkert

Vi kom inn på tidlig formiddag. Vi valgte det herberget som ligger nedenfor tyrefekter arenaen ved siden av politistasjonen. Herberget kontor åpnet ikke for kl 1200 dvs. 1220 spanjoler er ikke kjent for å passe klokka. Herberget hva yppelig kun 6 senger pr. rom så vi innlosjerte oss i rommet bare kjenninger. Vi oppholdt oss ikke lenge på rommet byen Leon ventet. Det å kunne ta seg noen pils i solveggen på dagtid hva en fantastisk opplevelse. Det å suge inn Leons pulserende liv hva også en ubeskrivelig opplevelse. Tilbake til herberget med litt skjønnhets søvn så bar det ut i Leons natteliv. Restaurant/bar gatene i Leon hva en fantastisk opplevelse. Det å kunne nyte god vin og tapas uten å tenke på at herberget stenger kl 2200 hva godt for sjelen. For meg hva denne kvelden litt spesiell da det hva siste kveld for Carmen, ei utrolig sjarmerende jente fra Tenerife.

Carmen fra Tenerife

Vi holdt ut til langt på natt og akkurat denne kvelden hva jeg glad for at vi hadde et rom med få senger. Dersom du har tanker å legge inn en fridag da er Leon det beste alternative, og dersom da kun får plass på herberge som stenger klokka 2200, ta inn på hotell. Leon er en by for hode og sjela denne byen skal jeg tilbake til om jeg må kjøre bil til denne fantastiske byen.
For det geni streken vi gjorde hva å stoppe i forstaten til Leon for å komme inn til Leon tidlig formiddag, en pilegrim trenger å slippe seg løs, Leon er den rette byen.

Leon-Villar de Mazatriff dag 18 (etappe nr 19) 25 km
Våknet relativ tidlig selv etter en god fest, det har noe med lydene om morran. Fikk tatt farvel med Carmen den klemmen hva god samtidig ble jeg litt lei meg. Jeg og George fant oss en kafé ved siden av tyrefekter arenaen. George er min rake motsetning men vi har en ting felles frokost. Vi begge nyter frokost, mens jeg holder det største tempoet før lunch så har George de høyeste tempoet etter lunch. George er en usedvanlig hyggelig person fra Sveits så vi startet ofte dagene med felles frokost så møttes vi på slutten av etappene.

Georges fra Sveits, en hyggelig pilegrim

Kjente på kroppen at festen i går satt i kroppen, men anger hadde jeg ikke. Vi oppdaget at herberget vi hadde valgt hadde en ulempe at vi måtte bevege oss gjennom hele Leon, men en storby om morran langs elven og parker kan være vakker. Ofte er problemer med storbyer er forstatene man kommer aldri ut av dem. Det samme hva det med Leon. Fordelen er at man har alltids en bar man kan stikke innom til en kaffe eller brus som jeg trengte litt ekstra i dag. Litt utenfor Leon (ca 7 km) må man ta et valg da caminoen deler seg i 2 ruter. Den ene går ved siden av en bilvei mens den andre bærer det rett ut i ødemarka. Jeg og George bestemte oss for å ta den vekk fra bilvei, avstanden i gått km er de rutene omtrent lik. Festen satt litt ekstra i kroppen så jeg sa til George at han bare skulle gå i sitt tempo. En pilegrim går aldri samens med noen det er en uskreven regel at man skal kunne bestemme sitt eget tempo. Jeg og George avtalte intet herberge for overnatting så mulighetene for at jeg ikke ville se han igjen hva til stede. Vi hadde vørt bortskjemte med at på rutene de siste dagene hadde det vært ofte muligheten for kaffe, men på dagens etappe hva det lite med serveringssteder.
På denne tiden av året finnes det nøtter som er spiselig noe som jeg spiste underveis på caminoen. Selv om dagens etappe hva øde så er naturen vakker, man har fjellene og buskene å feste blikket på. Etter ca 12 km fant jeg en bar i byen Chozas de Abajo, kaffen hva utmerket, men bocadillosen var forferdelig. Så jeg tok skoene fatt å hadde dagens endestasjon i blikket Villa de Mazarife. Ankom byen rundt klokka 1700, like før byen gikk jeg forbi et privat herberge som jeg oppfattet som vakkert. Grunnen for at jeg ikke valgte dette hva at min erfaring hva å velge det herberget som lå nærmest sentrum. I sentrum hadde jeg flere valg, men jeg valgte herberge ”Jesus” kun for navnet. Dette herberget er veldig spesielt, utvendig auditorium er bare vakker og på baksiden av herberget er det en vakker park. Det som er spesielt for uten at det er vakkert er at her har pilegrimene tillatelse til å tegne på veggene. I tillegg drives herberget av en 68 kloning som er usedvanlig hyggelig og hjelpsom man. Rommene hva små kun med 4 senger pr rom så muligheten for søvn ville kunne være tilstede. Jeg og George fant en restaurant like ned i sentrum, og som vanlig tok vi dagens 3 retters, der jeg minnes den gode fiskesuppa.

Herberget " Jesus" en opplevelse

27.10 Villar de Mazarife-Astorga dag 19 (etappe nr 20) 31 km
Dagens etappe går i varierende terreng landsbyen er i høvelig avstand slik at muligheter for kjøp av lunch og kaffe er rikelig i dag. Etappen starter langs en bilvei, men i løpet av 1,5 timer møtte jeg 2 kjøretøy. Mennesker er vane dyr å uten unntak så møter man de andre pilegrimer med det første serveringsstedet etter start. Dagens etappe er relativ lang 31 km så det handler om å holde tempoet oppe når man går. Lunchen er planlagt i byen Hospital de Orbigo denne landsbyen er kjent for sin vakre bru, den er 204 meter lang, og består av 20 buer .

En fortjent pause mens jeg beundrer byggverket

Byen er foruten broen mange andre vakre bygg. Den siste delen inn til Astorga går gjennom en vakker pinje skog. Astorga er en veldig vakker by, ca. 17000 innbyggere, og det florere av restauranter. Herberget som ligger i gaten rett inn fra katedralen drives av en spesiell bestyrer. Røkelse og varme preges av dette herberget. Det er høy standart over dusjen. Det eneste problemet er at dem satt opp varmen i herberget om natta så jeg våknet på natta med hetetokter. Etter å ha beveget meg innom de fleste katedraler så holdt det at beundret katedralen i Astorga utvendig, bygningen er fra 1500 tallet. Astorga har en usedvanlig utsmykket rådhus som er verd et besøk, utvendig statuer og kunstverk kryr det av i denne byen.
Broen i Hospital De Orbigo hva bare enorm vakker

28 oktober Astorga-Rabanal Del camino dag 20, (etappe nr 21) 19 km
Mine anelser om at nattens hetetokter ikke hadde gjort meg vel fikk jeg erfare på dagens etappe. Feber og tett i nesen kan dagens etappe oppsummere som et korrekt innholdt. Det som er litt høvelig er at dagens etappe kun er 19 km. George har tenk å gå lengre i dag så vi utvekslet mail adresser å ønsket hverandre Bueno camino. Selv om dagens etappe hva kort så ble den en utmattelse prøvelse for meg. Terrenget på dagens etappe bar preg av at det gikk oppover. Dagens etappe befrakter deg halvveis til caminoens øverste punkt. Når man først har blitt syk hva dagens etappe en perfekt etappe å bli syk. Kafeer ligger tett som hagel, og jeg hva innom samtlige kafeer. Uansett feber så satte jeg pris på dagens natur, fjellene kranset etappen nesten hele dagen. Caminoen bestod av grus, mjuk og behagelig å gå på. Dagens stoppested er en vakker lite landsby Rabanal del Camino har en hovedgate som består av flere restauranter. Jeg valgte er herberge som lå litt unna hovedgata, herberget Albergue de pilegrinos er en perle med ute bar, servering av middag, relative få senger på soverommene. Dette herberge er familie drevet med en stolt familie som ønsker deg all vel.

29 oktober Rabanal del Camino - Pondferrada dag 21 (etappe nr 22) 33 km
Dagens etappe er kanskje et av høydepunkter på caminoen, Cruz del Ferro er caminoens høyeste punkt. Her er tradisjon at man skal legge fra deg en stein fra ditt hjemsted. Steinen skal symbolisere dine laster, og ved ofring av steinen skal det symbolisere at du legger dine laster fra deg, og at du skal se fremover. Dagens etappe ble startet tidlig om morran for å få med meg soloppgangen. Når man sitter på 1590 meters høyde å få oppleve en vakker soloppgang gjør det noe med mennesker . Frokosten ble inntatt i den lille landsbyen før toppen, Molinaseca. Her hadde jeg fått anbefalt en kafé fra 1800 tallet, men den hva stengt. I denne landsbyen finnes det flere alternativer til herberge, og kan være et alternativ da det kun er 5 km fra Rabanal del camino. Mine tanker da jeg ofret steinen ved Cruz del Ferro kan jeg ikke gjengi, men den stunden jeg fikk alene ved ofringen hva en sterk opplevelse. Selvfølgelig finnes det et lite vakkert kapell på caminoens høyeste punkt. Noen få km etter det høyeste punktet kommer du frem til Manjarin, dette stedet består av et tre skur, som faktisk er et herberge. Stedet drives av en kjent eneboer med flere hunder. Stakk innom der til en kaffe, og jeg er vant med sterk kaffe, men denne kaffen hva ikke mulig å drikke. Møte med Thomas ble en merkelig opplevelse, frisør har han ikke sett på 10-talls år, og mulig har han sett en dusj de siste 10 årene, men det er en stund siden sist. Det er ikke et menneske på denne jord som har fått meg til å overnatte på dette herberget. Caminoen videre går fra 1590 meter til 550 meter, og det finnes flere landsbyer på vei ned av fjellet. Utsikten når du begynner på nedstigningen er bare vakker, og dagens ende stasjon Ponferrada er en vakker by. Herberget vi valgte ligge like ved sentrum, og ved Caminoens hovedgate, Albergue San Nicolas de flue. Herberget er bare vakkert innvendig og utvendig, men bestyreren er ikke bare streng, men bosser en del, men når det er sakt så anbefaler jeg dette herberge på det varmeste. Det å sitte i felles rommet med fyr på peisen, og lukten av hjemmelaget mat er bare en nytelse. Byens sentrum har alt du kan tenke deg, vakkert og stilfullt, og skulpturer er bare fantastiske i denne byen. Dersom jeg kommer i nærheten av Ponferrada i kommende år vil jeg stikke innom en av torgets utekafeer for å nyete omgivelsene.

30 otober Pondferrada-Villafranca del Bierzo dag 22 (etappe 23) 23 km + 10 km
Endelig kjennes kroppen bedre ut etter noen dager med feber og litt snørrede, Ponferrada ga meg litt energi. Dagens etappe gå i vakkert terreng og vinstokkene er kommet tilbake i omgivelsene. Dagens etappe går innom flere store og mindre landsbyer. Dersom jeg skal trekke frem en av byene må det bli Cacabelos. Byen består av flere lavbygget hus, og på veien inn til byen passeres restauranten La Moncloa, ikke akkurat pilegrims meny, men anbefales. Kirken i denne byen er verd et besøk dersom du ikke er lei kirke besøk. Villafranca del Bierzo beskrives i mange bøker som caminoens vakreste by, og de samme bøkerne fremhever herberge Ave Fenix som et herberge som varm anbefales. Jeg hadde følge av Katarina inn til byen. Vi tok oss kaffe på torgets mange utekafeer å jeg kan underskrive at byen er vakker. Jeg synes at det hva for tidlig å stoppe for dagen så jeg bestemte meg for å gå til Perje ca 5 km, men da jeg kom frem til landsbyen hva herberget elendig så jeg bestemte meg for å gå ytterlige 5 km til landsbyen Trabadelo. Herberget her er brukbar, men du må gå ca 2 km til nærmeste restaurant. Herberget har et bra kjøkken å supermarkede ligger 200 meter fra Herberget, og i underetasjen har herberget en bar. De siste 10 km har gått inn i en dal med høye fjell rund. Du følger en gammel bilvei over hode går motorveien som krysser dalen med flere bruer. Det at jeg gikk 10 km lengre en dagens etappe medføre at jeg for en kortere etappe i morra, den har ei tøff stigning opp til byen O Cebreiro.

31 oktober Villafranca de Bierzo - O Cebreiro Dag 23 (etappe 24) 21 km (-10 km)
Mulig gjorde jeg det rette valget i går med å gå 10 km lengre en det normale. Min beslutning i går medfører at jeg har ”bare” 11 km på dagens etapper. Dagens etappe har den tøffeste stigningen på caminoen. Kroppen føles ok tiltross for 34 km i går, og jeg ser frem til å komme meg opp i fjellet igjen. Caminoen følger en gammel bilvei i starten, men etter noen få km går caminoen ut av bilveien å inn i skogen. Stigningen starter med engang du forlater bilveien. Etter noen få km kommer man over tregrensen å her er det bare å nyte utsikten og naturen. Siden jeg kun skulle gå 11 km i dag bestemte jeg meg for ofte å ta pauser i landsbyene på vei opp til O Cebreiro. Landsbyene har mange spesielle kafeer og herberger som har alternative menyer som vegetarisk mat. O Cebreiro minnet meg mest om en turistby mange turist butikker. Det største herberge har fine dusjer, men innvendig minner det mer om et sykehus. Siden dette hva det eneste herberge som hva åpen valgte flere å ta inn på pensjonat. Byen O Cebreiro har mange gode restauranter. Vi valgte å ta oss en liten fest der vi supplerte med den lokale spekematen. Den lokale matbutikken har et elendig utvalg, muligens kan dette skyldes at vi ikke hva i sesongen, men det skyldes trolig at det ikke bor folk i denne landsbyen. Dagens etappe brakte oss inn i et nytt distrikt Calicia. Siden jeg valgte å gå 10 km lengre i går kunne jeg ikke ta et valg å velge rute. Fra Villafranca har man to alternative rute valg. Den ruta jeg valgte går nedi dalen, men du kan også velge å gå opp i fjellene å se ned i dalen. Uansett valg så møtes rutene Trabadelo der jeg overnattet.

1 november O Cebreiro-Triacastela dag 24 (etappe nr 25) 21 km
Dagens etappe går mest nedover, fra 1270 meter til 590 meter. Dagens etappe følger hovedveien fra starten. Noen ganger går caminoen vekk i fra veien, da kjennertegnes caminoen med ufattelig mye ku møkk, ja enkelte plasser vasser man i ku møkk. De første 10 km går man innom flere små landsbyer, de fleste ser fraflyttet ut. Når man går langs bilveien er utsiktene meget bra, man ser bilveien som åler seg nedover dalen. Etter Pardonela går du inn i en bratt sti som følger deg til Alto del Poio, dette er fotoplass for minne boka. Statuen er enorm høy, og står på et utsikts punkt. Videre slynger veien seg nedover ved siden av bilveien her møter man flere små landsbyer. Problemet med å gå så seint på høsten er at bøndene strør møkk på jordene, og lukten kan ikke beskrives. Kanskje er det mitt urbane bakgrunn som reagere på lukten, men det er ufattelig hva man blir vant til. Triacastela er flere alternativ til herberge, når man kommer inntil byen får man et herberge på sin venstre side. Fra caminoen virket dette herberge at det hadde stil. Jeg valgte å gå inn til sentrum. Her fant jeg et herberge i gata oppfør caminoen, herberget heter Rede de Albergues do camino. Et helt greit herberge, fint baderom, generelt reint, bra kjøkken og matbutikk vegg i vegg. Dersom man følger gata nedover 300 meter møter man flere restauranter, og den jeg valgte hadde meget god mat.

2 november Triacastela-Sarria dag 25 (etappe nr 26) 17.5 km - 21 km - 22,5 km
Dagens etappe har flere alternative ruter, og bøkene beskriver alle rutene som vakker. Jeg valgte å gå ruten om byen Samos. Naturen her er vakker det finnes ikke mange serverings steder på denne ruten. Terrenget er kupert, man starter med skogsområde som går over til dyrket mark. Etter 8km kom jeg til byen Samos, og det å stå på høyden å se ned på Samos by og klostret hva kanskje det vakreste synet på hele caminoen. Klostret i Samos er fra 600 tallet og er et av de eldste klostrene i Spania. Byen Samos er ikke rare greiene men jeg fant ei kafeteria som solgte lunch. Fra Samos går caminoen ned til Sarria. Etter ca 7 km fra Sarria deler stien seg i to jeg valgte å gå den korteste ruten. Sarria er en vakker lite by, og gamle byen hadde sjel. Sarria har flere herberge, men de fleste hva stengt for sesongen. Albergue Municipal, Rua Major anbefaler jeg ikke, skittent og det luktet ikke godt. Rett nedenfor herberget fant jeg et billig pensjonat betalte mine 19 euro for et rom med egen dusj. Dersom man følger caminoen fra herberget å den veien vi kom finner man i enden av gata en restaurant som har meget god mat og vin.

3 november Sarria-Portomarin dag 26 (etappe nr. 27) 22 km
Etter ei godnatt søvn på pensjonat hadde kroppen fått ekstra påfyll av energi. Dagens etappe bærer preg av en del ku møkk på bakken, men alt blir en vanesak. Dagens etappe går gjennom flere små landsbyer der det er muligheter for kjøp av enkel lunch i de fleste. Selv om det er høst er det veldig grønt her, og naturen vakker. Endestasjonen i dag er byen Portomarin, man må krysse ei stor bru før å komme til Portomarin. Elven renner vakkert ved siden av byen, utsikten fra byen er enorm der den ligger på høyden. Det kommunale herberget ligger ved siden av katedralen, og min anbefaling ligg unna dette herberget det er grusomt uhygienisk. Dersom man legger i noen få euro mer finnes det flere private herberge i byen. Det herberget vi valgte hva meget bra med egen restaurant. Det er veldig lett å finne, når du kommer over bruen, går du opp trappa til byen følger caminoen til venstre gjennom parken. Portomarin er en by som har det meste man etterspør, og utsikten fra byen er bare vakker. Dagens etappe er det letteste etappen så langt på caminoen.

4 november Portomarin - Palas del Rei dag 27 (etappe nr 28) 22,5 km
Startet morran med en lett frokost og selvfølgelig noen kaffe kopper. Kroppen er stinn av energi etter de siste dagers relative korte etapper. Det å starte morran med en fin utsikt fra høyden i Portomarin er vakkert. Like etter byen går caminoen over ei hengebro. Dagens etappe er lett stigning, men underlaget er perfekt. Caminoen går gjennom flere landsbyer så pausene ble litt lange i dag. Etter kirken i Lestedo på høyre siden ser man det mest verdifulle monument på denne etappen, Vilar de Donas. Dette gotiske veggmaleriet er fra 1184 man begynner å bli kritisk til kunst, men dette er vakkert. Som de siste dagers etappe er også denne lett gått. Her valgte jeg det kommunale herberget som både hva reint og nok luft i sovesalen.

5 november Palas del Rei - Ribadiso dag 28 (etappe nr 29) 25 km
Palas del Rei sees middelalderborgen noe som vises godt på morran vi vandre videre mot Santiago. 8 km ut på dagens etappe kommer vi til byen Lebreiro en vakker liten by. De små landsbyene ligger nå på rekke og rad så i dag trenger vi ikke å planlegge lunchen. Melide er en relativ stor by som har flere utsøkte fiske restauranter som vi selvfølgelig må teste. Dersom man har tid bruk formmiddagen i denne byen, og test byens utvalg på havets tapas. Like før dagens endestasjon dukker det opp et fantastisk privat herberge med tilsvarende utmerket mat. Dagens endestasjon Ribadiso gir meg ingen god følelse så jeg bestemte meg for å gå til neste store by Arzua bare noen få km inn på neste dags etappe. Her overnatte jeg i det kommunale herberge som hva over middels bra. Byen har det meste i utvalg av muligheter når det middag, ja i alle tilfeller man er lei av pilegrims meny så fantes det burgerking også. Kvelden ble brukt til å gå mellom barer for å nyte noen kalde pils. Tankene om de neste 41 km til Santiago surret rundt i hode. Bestemte meg for å gå 30 km dagen etterpå da ville jeg ha kun 10 km inn til Santiago igjen målsetningen hva å komme inn til Santiago på morran.

6 november Ribadiso - Arca dag 29 (Etappe nr 30) 22 km
Våknet med kroppen full av energi litt over 40 km igjen til Santiago, alt har en ende, men i mine tanker er det grodd fast noen minner. Dagens etappe preges av eukalyptus –og furutrær. Dette distriktet er kjent for sine alver og troll, og skogene gjør det litt virkelig. Det spesielle med dagens etappe er at det er mange serveringssteder langs caminoen. Like før byen Santa Irene ligger det et anerkjent privat herberge som også er kjent for god mat. Lunchen tok vi her, en utsøkt fiske suppe. Jeg vurderte å ta inn på herberget men siden det enda tidlig formmiddag valgte jeg å gå videre i den utsøkte naturen. Dagens endestasjon ligger i byen Arca en pen lite landsby som kranses med en vakker skog. Da jeg ankom dagens endestasjon hadde jeg mer energi så jeg bestemte meg å gå 10 km til for å komme nærmest mulig Santiago.

6 november Arca - Santiago de Compostela dag 30 (etappe nr 31) 19 km
Det å legge ut på den siste etappen de siste 19 km hva en merkelig følelse. Siden jeg allerede hadde går rundt 20 km før i dag tok jeg det veldig med ro. Den siste etappen går mye på asfalt vei. Den mest merkelige opplevelsen jeg hadde under en av røyke pausene der det kom et stort fly opp av ingenting litt nært meg, Santiagos flyplass var like nært caminoen. Jeg fulgte motorveien noen km, da jeg krysset motorveien fant jeg en god restaurant. Inni i restauranten møtte jeg 2 mannlig pilegrimer som hva godt beruset av sterkt brennevin. De kunne ikke språket til hverandre men tydeligvis kammerater. Da de på dårlig engelsk hadde som målsetning å nå Santiago denne dagen bestemte jeg meg for å gjøre det samme. Lunchen hadde gitt meg ekstra krefter, veien inn til Santiago består av en lite bilvei som går relativt øde mot Santiago. Den opplevelsen og følelsen å se by skilte til Santiago hva det sterkt følelse som ble påkalt. Det som overrasket meg mest hva hvor langt det hva inn til katedralen. Har tidligere bemerket at de spanske km er ikke som de norske å dem hadde lurt meg engang til. Det å komme inn i gammel byen i Santiago bygde opp gleden av å komme inn til katedralen. Inne i Santiago hva merkingen elendig, men noen førte meg rett inn til katedralen. Hva jeg følte når jeg stod foran katedralen kan ikke beskrives, men omtrent det beste jeg har opplevd med klær på. Klokka hva ca 1800, solen skinte på torget foran katedralen, jeg bare satt meg ned til solen ga skygge. Hotell fant jeg rett ved siden av katedralen, for i dag hva det uaktuelt med herberge. Hotellet hadde badekar, det å senke kroppen ned i badekaret med en kald øl i handen hva bare deilig. Nybadet bar det opp til pilegrimskontoret ”oficina de peregrinos” der fikk jeg utskrevet min Compostela, mitt bevis på at jeg har gått fra byen Roncesvalles. Ved utgangen av kontoret traff jeg flere pilegrimer som jeg hadde tilbrakt flere middager samens med siden pilegrimsturen startet. Vi bestemte oss å møtes foran katedralen kl 2000. Middagen og festen ble bare en nytelse å det hva en ubeskrivelig glede av å nådd frem. Noen av oss valgte å gå videre på bar, og gleden hva stor da jeg møtte Katarina tilfeldig i en av Santiagos gater. Når jeg hva på hotellet den natta er bagateller men klokka ble stilt til klokka 0800 da skulle jeg opp for å handle nye klær, og pilegrimsmessen kl 1200 i katedralen skulle være et høyde punkt. Feiringen av å ha gått samtlige kilometer hva bare enorm, ja det tok av
Dagen derpå våknet relativ tidlig på hotellet, kroppen er vel innstilt på å våkne i 7-tiden på morran. Gårsdagen hva bare helt utrolig, god middag og hyggelig selskap. I dag skal jeg bli kjent i Santiago. Det første jeg skal gjøre er å gå bort til katedralen å ta noen bilder mens det er lite folk. Fikk tatt noen fine bilder, og samtidig gikk jeg å shoppet nye klær og sko. Messen hva fantastisk at det hva så mye pilegrimer samlet hva enormt koselig. Når biskopen av Santiago sa følgende setning ”Ona pelegrino Noruega” hva fantastisk deilig. Etter messen tok jeg en kaffe met Katarina, og deling av mail adresser med en varm klem til. Det å gå å vandre i gamle byen å se på mennesker er en nytelse, ingen mål og mening. Det eneste jeg jakter etter er en barberer med

hjelp av tegnspråk fant jeg barberen, og det hva bare fantastisk. Vandret litt i Santiagos gater spiste tapas og noen kalde øl, synes egentlig at livet er herlig. Rent tilfeldig tenkte jeg at jeg skulle gå foran katedralen, og der møtte jeg GIGI en jeg gikk noen dager samens med det første etapper. Det hva et utrolig gledelig gjensyn, hadde hørt rykter at han hadde brudd caminoen for noen uker siden. Vi avtale å møtes foran katedralen kl 2000 for å gå på felles middag. Vi fant en helt ok restaurant der vi fikk i oss gode viner og kalde øl. Det å få møte GIGI hva en hyggelig opplevelse, og kanskje hva det noen fra oven som bestemte det.

8 november Santiago-Faro
Mange av pilegrimene velger å gå ut til kysten (90 km), dette har lite med pilegrimsrutene men det er blitt en tradisjon at man avslutter på Europas vestligste punkt. Da jeg ikke hadde flere dager igjen valgte jeg med flere pilegrimer å ta buss ut til Finisterra som er en vakker fiskelandsby noen få km fra Faro. Bussen tar ufattelige 3 timer, men etter å ha gått i 30 dager så hva en busstur behagelig. Ankom Finisterra kl 1300 fant en bar som tok vare på ryggsekken. Det å sitte i denne fiskelandsbyen å ta en kald øl å se på havet hva en behagelig opplevelse. I finisterra kom jeg i prat med en spanjol han kjørte meg ut til Faro ”nullpunktet” der møtte jeg Thomas en hyggelig Tysker. Det å gå ned klippen til det vestligste punkt hva en stor opplevelse. Vi hva tydeligvis utenfor sesongen da baren hva stengt, men vi fikk ofret klærne i form av at vi brente dem. Tradisjon videre er at man bader naken i havet, og der etter tar man på seg sivile klær . Da jeg gikk de få km inn til Finisterra hva jeg ferdig med caminoen. Bussen kom presis kl 1700 for å frakte meg inn til togstasjonen. Bussen kom frem til Santiago kl 2000 da toget ikke gikk før 2330 fikk jeg meg en lufte tur i Santiago. Selvfølgelig møtte jeg flere pilegrimer på toget. Baren ble et samlings punkt som vi delte mail adresser og erfaringer.

Thomas på vestpunktet

Oct 9 (Roncesvalles-Larrasoafia) leg 2 day 1

Videoen from Roncesvalles - Los Arcos

Come to Madrid in the afternoon as usual, I had not planned how I would get to the bus station for further travel to Roncesvalles. Took the metro to the bus station where I found that the bus went by midnight to Pamplona. Used the time-to-bus departure to test Madrid's best tapas bars. Buses in Spain are not always precise, a little delayed, I went from Madrid arrived in Pamplona at about 0600 tomorrow. Fortunately, the bar was at the bus station open a light breakfast of coffee and a bowl sweet taste. After a check of the bus company, it turned out that the bus to Roncesvalles was at 1,800. Already at the bus station was contact with other pilgrimage so we agreed that the taxi to Roncesvalles was a solution. Taxis are cheap in Spain, we paid 80 euro by taxi to Roncesvalles.
When we arrived at the bar in Roncesvalles, we met 15 second pilgrimage was punched Credencial in the bar. Where I was to become the pilgrimage, the weather out what little rain and overcast about 12 degrees. My thoughts there and then, this is madness to maybe I regret a little bit. After the coffee started my marching 790 km pilgrimage to Santiago, Camino was lying in front of me with some regrets in the body, I started from Roncesvalles goal for today's leg was Larrasoafia town 27 km. Already a few kilometers outside of Roncesvalles met we alpenes forest. That what little strange to go inside the dense forests, beautiful and magical at the same time. Nature is wild and beautiful, I liked the start with the nature and loneliness. Those of you who know me know that the physical basis could been better, but the body what a surprise spike. I stayed in the city Zubiri as the first stage was around 22 kilometer my goals about 27 km was not reached when the conversation with another pilgrimage was the recognition that Larrasoafia not had a cafe or store outside of the season. Did a public hostel with 30 beds in the room, took the bed nearest the door for a pleasant warm shower was the dinner at the local restaurant a good experience

10 October 2007 (Zubiri - Pamplona leg No. 3) day 2

In Zubiri what no rings places that serve what open so I started with morran without breakfast and coffee. I assumed that the coffee and breakfast, I would get during the morning. The landscape what the same as the day before, fine woods and trails varying terrain that reminded me a little about your home country.Breakfast lacked when there were no restaurants that what open. Met a man from Mexico as soon as the game like me that there were opportunities to buy breakfast. Mexico found a wonderful solution when he found a forest of fig. We made a fruit plot with figs, apple and banana as had her stomach, but the lack of coffee what missed. 5 kilometer before Pamplona in the city Burlada we finally got coffee (cafeteria Paradise) and the food taste great. The trip to Pamplona was relatively quick hostels, we found no major problems. Hostels had about 200 beds, and a string hostel manager gave me the bed trying to negotiate me to bed at floor level without success.Got me the usual 3 course dinner with a bottle of wine for sleep. Could really thought me to transport the body straight from the shower to the bed, but I have learned that the cost-keeping is important. Fell asleep extremely light despite several people around me. Woke up at 0600, 8 hours of sleep, and when I tried to move the body from the bed to the floor what the reshuffle stiff, I hit the floor with a painful shriek. The toilet in the 2 floor, I hate stairs, but the sink was to be done in a high tempo. Did stacked body to the bed where I found that rodent years had taken over large parts of the left foot. Soon found out that to go 23 km over a mountain pass would be tough.

Oct 11 (Pamplona - Puente la Reina leg No. 4) day 3

The solution was slippers, and the other pilegrimenes 60, I probably woke up, with the choice of footwear. In retrospect, it should prove that the choice of footwear was my happiness. Most people who went this route had observed half fat Norwegian who stacked up the mountain side, and I can with a high degree of certainty say that this was the conversation topic between the pilgrimage. On top of Pamplona's most famous sculpture Monumento-encierro today's rise, we see piece to be fabricated Pilegrimene in different time poker. This day meant that almost all of pilgrimage Norwegian who showed what, or had heard of him. Choice of footwear meant that I came in contact with other pilgrimage they had certainly compassion for me, but this was my first major joint dinner with the second pilgrimage. I struggled me to Puente la Reina with lost pride and great pain, but the cheers I got on arrival hostel heated my heart with pain, my mind there and then "this makes me a volunteer" what about tomorrow? The positive what a good fit all the small hostel room (about 15 beds)

October 12 Puente la Reina - Estelle (leg No. 5) day 4

19 kilometer leg in today's terrain is hilly to easily gone. Estelle is a city that I can not wait to see when it is one of the oldest cities (ca. 1050) on this route. Starts to get used to wear my wounds, but the body is not good out. My first thoughts today what breakfast and a few cups of coffee. Puente la Reina has plenty of bars that are open at 0700 on morning. Only the few hundred meters I moved me from the hostel to the coffee bar, I knew that the body is not what good, but that there was no living with blister and muscle pain. Puente la Reina carry the stamp of us are in the Basque Country, it appears, among other things, that the basket flag hangs in the central streets of the city. When we are moving out of town, we triumph in the arc that leads to a beautiful bridge. Bridge by Penta la Reina, a known market in the country way. My first objective what to get me to the next village about 6 km, where I would enjoy coffee and the beautiful weather. A few kilometers out of town I met two nice Italians, and we kept the result to the next village. One Italians what football supporter from Naples, this company, I had some good of the football supporters had the same heavy physical like me. We moved in beautiful scenery with the sun high up in the sky. Coffee break did during the work for me, I felt relatively good shape for the next 13 km to Estelle. Luncen took us by a beautiful bridge, fruit and raisins provide extra energy. We came to the beautiful city at about clock 1500. Hostels, we chose to take on what the first hostels in the city (municipal hostel) a very large hostel with room for about 40 people, and we saw that cleaned characterized this hostel. Life by this Friday what enormous clearly a Catholic anniversary when most local Spaniards what fancy restaurants and what rap full of lystige Spaniards. Tour of the city's cathedral was a strong experience with the lavish decoration to a folkehav that can not be described. In the evening I continued his good three course dinner samens with 12 other pilgrimage in a local restaurant where we collected the 5 nations to the table. 2 drank my wine glass required for sleep to rinsed down with a couple pils. About what the alcohol or the body what tired as the impact of a night with 7 hours of sleep is conjectural. My first thoughts about morran what they experience as a city Estelle gave me, this is an incredibly beautiful city. Hostel served breakfast of coffee and a good start in today's physical stress.

October 13 Estelle-Los Arcos (leg No. 6) day 5 (20km)

Today's leg, I had decided to go in my own pace, the body felt ok, but to go samens with others can be difficult when we do not go in the same tempo. Today's leg will be remembered as one of the finest stages and experiences that free wine from outside cranes and visit the wine museum. Although I had decided to go alone I felt that what I come into a community samens with other pilgrimage. A few kilometers out of town Estelle, we came to a small village Ayegui where we were depleting the free wine in an outdoor crane. this town you have 2 routes we took the route to the left, a little longer but with a nice monastery to see. Today's leg was quiet comfortable to back to what we promote the early form noon. At the entrance to the city I met a handsome woman from Australia she had an Opinion of the hostel what. We followed the way through the city, over the bridge so we took the right at the cathedral. Here I met the two from Italy to gratifying return was celebrated with a cold beer. Hostel was run by two hospitable people what helpful and pleasant. The rooms also what her store about 40 beds, but plenty of space between beds. Hostels what today marked by cleaned to proper conditions. The evening ended with a joint dinner at the hostel with a good homemade pasta and drained own wine. Manager what the total samens with Pilegrimene to noon, and night was unusually cohesive and enjoyable. My last thoughts before sleep took me what that much of the credit for this I give to the two excellent manager. This hostel, I recommend to others pilgrimage

Oct. 14 Los Arcos - Logrono (Leg No. 7) day 6 (25 km)

Today's leg leaving we Navarra and Rioja going into today's leg is 26 km, and the villages are located closely along the way. Nature has changed gradually, now is the vine that characterize the nature. October we are so lucky that the sweet vindruen is mature, and this means that there is life on Earth. The harvesting to characterize the way of eating grapes is a daily lunch for us pilgrimage. In the villages Torres del Rio and Viana have church buildings that should be seen. Lunches are in addition to some grape cluster also the Spanish sandwich (bocadillos) of different quality. Today's leg is relatively easy. Trails are marked by a good surface, but in the last 5 km to Logrono characterized by concrete incline. Local hostel a good, and it is central. When you go over Bridges to the town, turn right about 250 meters to find the hostel on your left. Logrono gives us a little culture shock, walking along the relative small villages Logrono is the opposite. Rioja main stat is an intense city with many good tapas restaurants and wine, and I mention only. This evening we skipper pilegrims menu to take on some of the city's best tapas restaurant. There are some nice is that we collected 10 pilgrimage. Logrono is a city that has everything, and if you must acquire something you can replace missing or city will cover all your needs. Hostel has a lovely courtyard with a small garden that is shielded from the city. The backyard is fine with that they have for shielding the sun and any rain. The only negative is that the hostels with dormitory is located in 3 atasje, and my body is unfortunately not made for stairs anymore, muscle pain will be more noted in the stairs

October 15 Logrono-Najera (leg No. 8) 7 (26 km)

Today's leg starts through a park, the substrate consists of concrete rather, the scenery is beautiful. After about. 5 km there comes a park with a water reservoir where many Spaniards used morran to fish. Just before Navarette arrive to an old church ruin as shown enough is a known location on the way. The day leg is next to a highway, large parts of the stage, then summed up the current leg is at the start is beautiful, the center is only a transport leg, while the end beautifully. Najera by I got no impression but hostel is the worst hostel so far on the trip. Hostels had cold water in the shower, bed what lousy, the air in the local was characterized by a lack of ventilation. When it is approximately 60 people in a local air quality is an important moment about sleep. If it is possible to find a private hostel, a municipal what is not good. The positive what I met a handsome energetic woman from Ålesund, that what little good to speak my language with Sunniva. Today's leg what relatively easily moved, perhaps it's just my body that has been better suited to the physical rigors.

October 16 Najera - Santo Domingo De La Calzada (Leg No. 9) day 8 (21 km)

Today's leg is "only" 21 km, and I started the stage with Sunniva it to go in a relatively calm pace to simultaneously talk my language what comfortable. Environment consisted of the vine as far as the eye could see. We talked about that we started to get tired nature, but we liked the sweet grape that nature gave us. Camino today what very rocky and clean mountain and valley path. The center of the current leg there comes a golfclub where the construction of new houses, not beautiful, but possible that golfers will like it. When we came to Santo Domingo, we found a municipal hostel fine, but bestyreren did not sober. We checked in the protocol if it knew that what some had written himself into, no names of two Danish women made us more insecure. After the conversation between me and Sunniva certain we can check-in. The beds were of course in 3 floor, and we were very surprised at how beautiful the inside hostels. This municipal hostels can I recommend it strongly, and what bestyreren very nice even if he smelled 2-day fill. The cathedral in Santo Domingo has a live rooster and a hen in the roof. If hanen provide sound when you get into the cathedral, you'll get a pleasant way. I ended the evening with dinner samens with Sunniva and the two Danish women. This is what the final stage to the Danes, and Sunniva would take the bus to Leon to go the rest of the way to Santiago de Leon

October 17 Santo Domingo-Belorado day 9 (Leg No. 10) (22 km) and Belorado - San Juan de Ortega day 9 (leg No. 11) 24 km

After a good night's sleep and a good breakfast what I am full of energy to the leg. Did goodbye with Sunniva and Danes, with the aim to reach Belorado. I took farewell with Rioja to joining the Burgos district. It is the end of vine and grain fields took over the fields. Today's leg is close to a motorway, but caminos trails are comfortable on the legs. Today's leg goes through the more beautiful small towns are served coffee and food. Come in Early Belorado to form noon, just before Belorado is a private hostel that what beautiful. Took a lunch at the hostel to the body felt good to me decreased to the center of Belorado, and what the city beautiful, and with a market that had several restaurants there. Found that the body felt good and decided to go 10 km to the next village. This proved to be a drain when the hostel closed in the village Matagrande when the election was easy when I what about the middle of the stage I decided to come. When I came to the small village of San Juan de Ortega, I had gone 44 km 2 stages in one day. I had eaten an egg in the town's only cafe that I also met 4 Norwegians from Holmestrand. Hostel in the village consisted of several large rooms with 30 beds each. room. I think that this is what the only hostel in the village. In my physical stress (44 km) meant that the night bar bid for good sleep. To describe the hostel in accordance with the quality becomes difficult when I was so tired that I fell asleep anywhere

Oct. 18 San Juan De Ortega - Burgos day 10 (leg No. 12) 22 km

Morran came with physical pain for the tab I did the day before, 44 km was in the toughest team. In the town of San Juan De Ortega what is no cafe or store open in the morning, but the hostel had hot coffee for breakfast. Breakfast was included in a lovely cafe in the village of Ages (5 km from the start), this cafe is located in one of the first houses you will, left the way. After the excellent breakfast I took to the legs get weary body to Burgos. In the last 10 km to Burgos, I want to displace camino go on the sidewalk next to the highway and the environment are industrial buildings. If I need to go way in the future I taxi the last 10 km to Burgos. Burgos is a big, hard to find a hostel. What I'm lucky when I found a small hostel 200m from the cathedral in Burgos. If you have plans for a break Burgos is a city that you can use 1 extra day without you bored. Many Norwegians are using the extra day to take the bus to the village Covarrubias here you'll find the tomb and a statue of Princess Kristina daughter of Haakon Håkonson. For me, what this does not reflect the evening I spent alone between tapas bars and cathedral visits. The cathedral in Burgos is a wonderful building this building is worth a visit. If you bring with you pilegrims passport, you pay 1 euro at the beginning

Photos for the coming stages

Photos for the coming stages

October 19 Burgos - Castrojeriz day 11 (leg No. 13) 36 km

Woke up at 0630 to organ music, this is common in Christian hostel, and it's a fun experience. Today's leg is perhaps the toughest of all stages of the way. 36 km is daunting by itself, but the leg is the start of the Spanish mesetaen, perhaps the most desolate area in Europe. It is the next day that it is expected that your thoughts will be processed to you to get to know yourself. Here, it is far from villages and coffee bars. I have taken a view to visit the village Hontanas about 30 km. How should I describe later stage, lunar landscape is the closest I come on. Camino is steinede and it is certainly not something to fix my eyes on. It intended to speed you move in is impossible. There are no protection against the sun so it's important to lubricate themselves with the sun cream, and enough water a necessity. Before coming into the village Hontanas it's a sign 500 feet, this is the Spanish steps, Norwegian meters around 1500 meters. In Hontanas there are several restaurants and both municipal and private hostel. I chose it to the municipal what a nice hostel that I can recommend it strongly. Hontanas is a beautiful small village that lies in a gap, the bars are open on morran so here you get coffee and breakfast. Rumors about Spanish mesetaen to its desert landscape I can confirm, and this what the conversation topic during the evening between Pilegrimene noon. There are several restaurants in the village, we selected the one that lies in private hostels to what the food excellent. That I may remember best what the company during the dinner, Carmen de Tenerife a nice girl that I would escape part with the next few days. So today's leg was shorter than the official distance of 36 km, but I had plans to offset the 6 km lost the next day

October 20 Castrojeriz-Fromista day 12 (leg No. 14) 22 km

Started the day with breakfast and coffee, for me it is an important ritual. Today, I just aim to move me from A to Å. If nature is the same as the previous day it will not be able to give me the great nature. The consolation today is that there is an average of 4 km between the villages so there will be ample opportunities for food and coffee break. Just before leaving Castrojeriz meetings Monday romanisk a small bridge, otherwise you have to just enjoy the small villages here, there are several churches that can been worth a visit, camino is a long deserted stretch. I Blane had to go to Fromista, but when we came to Boadilla del camino, we came to a private hostel next to the church that gave us shock. Middle of the desert area, we find an oasis of a hostel that had an attraction for us that we chose to be there. To see a green lawn, pool and a hostel with style was a joy that I want to forget late. Hostels run by exceptionally nice people who speaks English. In a time into the hostel there is a soda machine that is full of cold beer. Bathing room here is a pleasure yes place what only good for my soul. Pilegrimene relax here, and in the evening met Pilegrimene to joint dinner in the cafe in the hostel. If the city has a few I do not know when I do not what outside the hostel that day. Rumors said that the Church has a special renaming fonts that are hewn in stone. This is a hostel that it's best that I've seen in my 11 nights

October 21 Fromista-Carrion De Los Condes day 13 (leg No. 15) 18 km

After a good night of sleep to breakfast at the hostel, we started walking toward the Fromista. At this time of year it is winter time in spain, that is, the sun does not come up until around 0900. I started from the hostel at kl0815 to a morning we would get. Camino runs along a channel where nature gives us fantastic pictures. Here I spent time with some of its banks, put the right to delete waiting for a spectacular sunrise. Town Fromista not disappointed, just before the entrance to the town goes deeper than a beautiful bridge. But we were not long in paradise after Fromista begin the tedious mesetaen to, we are back to the desert landscape. If you have time you can stop in the city Villalcazar which are known for their friendliness. Disadvantages with mesetaen is that you see a long way, and today's last drive Carrion de los Condes so when we remove 1 hour before we came to town. Carrion is a large village with a large monastery where the hostel also. To be accepting of nuns when you type into making me a little reverently.

October 22 Carrion De Los Condes-Sahagun day 14 (leg No. 16) 38.5 km

To wake up to the hymn singing at 0630 will not become a habit, but it is part of the package when Christian hostel. Today's leg is at 38.5 kilometers under breakfast at the cafe I decided to not to go the whole stage today. On stage, there are several options for accommodation so I decided to see how far I had moved me around at 1600. This will probably be shown on the last day nesetaen so I decided that the current pace would be easy. What we were warned that the current leg is the substrate, which consists of many pebbles, and there is no water to oppdrive for the first 18 km. Camino surface was the worst experience on the Camino, pebbles are rarely a problem. Today's leg consisted in creating large pebbles that what a true hell to go on. On the road it's false signs that there are bars, possibly that there are people with bad humor. Town Calzadilla de la Cueza is the first bar you come to, and for a vision. The lunches will be remembered as one of the best, and it gave us some new energy. My Spanish friends pilegrims received information that there was a private hostel in the town of Toradillos de los Templaros.My reviews was that a day trip of about 28 km would be appropriate. To see the hostel was a strange experience, after walking on the relative deserted delete the sight of a beautiful hostel a view that I will not forget. Hostel had its own restaurant, you could pay a few euro to get rooms with 4 beds. Serving breakfast, a beautiful looking plant. The strange what it was entirely for themselves to what it placed strategically in relation to a normal leg. Hostel is excessive to the family serves pilegrims noon quality. So for those who do not aArken to go 38 km, this hostel hermed recommended. Planning of the current leg to stop, my Spanish friends had recommended a beautiful hostel. At this hostel, it is also possible to book a double room if you want to feel it. The only negative is that they have chosen to servers from Breakfast at about 0800 tomorrow. It sounds well ok, but if you wake up at 0630, it is a bit long to wait

October 23 Sahagun-Reliegos day 15 (Leg No. 17) 29.5 km + 10 km

Today's leg have 2 options when it comes to choice, both are about 29.5 kilometers. We chose to go the real way, nature alternates from beautiful that you went next to the road. I realized early that the current leg 29, 5 + 10 would be too tough. My assessment was that El Burgo Ranero would be a distance that would be appropriate, 26.5 km. We had read up on us that it was a beautiful hostel in this town. Today's leg, you must expect that the cafe is its lack of stage. My aim of 26.5 km was reached, but today's leg consisted of bad weather with heavy rain. The beautiful hostel that describe the books we never, but we found a small municipal hostel at the end of the city, not just beautiful, but a good living room and kitchen. Just across the hostel, there are several good restaurants as servers pilegrims menu. Town of bragging in several books as beautiful, but the weather meant that I kept me most in the hostel, and the restaurant just above the hostel. Today's content what that we finished what they deserted places, but it gave me nor the experience to go next to a heavily trafficked road. Rain and water splash meant that I was wet up to the skin. Hostel what is not heated as the cold set in the body long after arrival in the hostel. Manager packed me into the blanket to find a hot oven. This friendliness we encountered often in hostels boss.